KI-markedet er i stadig utvikling, med innovasjon som driver frem nye muligheter – og nye utfordringer. En av de mest fascinerende endringene er hvordan prissettingen av KI-tjenester formes i dette dynamiske landskapet.
På den ene siden ser vi en rask innovasjonstakt som bidrar til at prisene presses nedover. Selskaper konkurrerer om å tilby stadig mer avanserte funksjoner, noe som gjør KI-tjenester mer tilgjengelige for et bredere publikum.
Samtidig skiller selskaper som OpenAI seg ut ved å tilby unike og kraftfulle KI-løsninger. Når KI kan utføre oppgaver som tidligere krevde menneskelig arbeidskraft, er det naturlig at prisen reflekterer denne verdien. Dette kan føre til et todelt marked, med rimelige grunnleggende KI-funksjoner og dyrere spesialiserte tjenester.
Det ryktes at OpenAI vurderer en ny betalingsstruktur for avanserte KI-assistenter. For eksempel:
- En KI-assistent rettet mot kunnskapsarbeidere med høy inntekt kan koste rundt 2000 dollar i måneden.
- En KI-assistent for programvareutviklere kan komme på 10 000 dollar i måneden.
- Den dyreste KI-assistenten, rettet mot forskning på doktorgradsnivå, kan koste opp mot 20 000 dollar i måneden.
Disse ryktene illustrerer hvordan markedet forsøker å balansere tilgjengelighet og verdien av avansert KI.
Uavhengig av hvor markedet kommer til å lande, mener jeg at noen grunnleggende KI-funksjoner bør være gratis tilgjengelige for alle nordmenn, og at dette bør finansieres av offentlige midler – på samme måte som vi kan bruke biblioteket gratis. Slik kan vi sikre at KI blir en reell samfunnsressurs som alle har tilgang til, uavhengig av inntekt.